En by i forandring - en bedrift i forandring...

Tromsø for en mannsalder siden. Et kommunikasjons- og handelssenter. En utdannings- og administrasjonsby. Men samtidig en by som livnærer seg av fangst og fiske, jordbruk og industri.

På Strandtorget er det full aktivitet i Tromsø Margarinfabrikk og i det store bygget til Nord-Norges Salgslag, kanskje det mest klassiske eksemplet på symbiosen mellom tradisjonelt jordbruk og moderne industriproduksjon. Den gamle fergekaia ligger riktignok øde og forlatt, slik den har gjort det siden den nye brua over til fastlandet ble åpnet for noen år siden. Men Tromsø Taxisentral fører likevel til at det er et yrende liv på Strandtorget nesten til alle døgnets tider, og drosjesjåførene ser lyst på framtida. Det skal visstnok komme et nytt universitet til byen, da blir det sikkert enda mer å gjøre, i alle fall den tiden det tar før studentene har brukt opp studielånene sine...

Femten år etter dette kjører drosjesjåførene stadig rett opp til Prestvann Studenthjem dersom en passasjer sier at han skal til det grønne gjerdet, selv om gjerdet rundt studenthjemmet ble malt hvitt for mange år siden. Og samtalen mellom sjåføren og Prelatengjengen i baksetet går mye lettere enn i den stormfulle etableringsfasen til universitetet, da de tilstrømmende revolusjonsromantikerne bokstavelig talt var en rød klut for mang en ellers jovial og rappkjeftet sjåfør.

Men livet nede på Strandtorget går tyngre enn før. Aggressive aksjonærer skraper på styrerommet i Margarinfabrikken. Omstruktureringer, oppstykkinger og nedleggelser har blitt de nye moteordene i økonomien, også for nærings-middelindustrien. Og den nye gjøkungen Universitetet har enda ikke blitt voksen nok til å brødfø seg selv, stort sett sitter den bare i reiret sitt og skriker etter mat, mat, mat...

I dag er alt dette historie

Primærnæringene fangst, fiske og jordbruk spiller en langt mindre rolle for byen enn før, og også den tradisjonelle industriproduksjonen er på vikende front. Et nytt, økonomisk fundament basert på kunnskap og kompetanse sprenger seg fram, og ingen snakker lenger om Universitetet som en forsluken gjøkunge – universitetet spiller tvert imot rollen som den viktigste fødselshjelperen for denne nye økonomien...

Noen tradisjonsrike bedrifter har bukket under i denne omstillingsprosessen. Andre har overlevd, eller omdefinert grunnlaget for sin virksomhet. Som Pellerin, som har gjennomført en snuoperasjon fra å være en industribasert bedrift, til å bli et eiendomsselskap basert på kunnskap og kompetanse om behovene for næringsbygg i Tromsø.

En by i stadig forandring. En bedrift i stadig forandring.
Hvem vet hva de neste tretti årene vil bringe?