Sjøfronten i Tromsø har vært dårlig behandlet i snart 100 år. Det må rettes opp.

I sørbyen møtes tre karakteristiske by-typologier for Tromsø. Den ene er høytidelige Storgata, rettlinjet og stram med monumentalbygg i en rektangulær bystruktur. Den andre er Strandgata, som er leken, buet, variert og følger gammel sjøfront. Den tredje er dagens nyere sjøfront som er lukket og danner en tydelig grense mot havet. Typologiene gir forskjellige måter å oppleve Tromsø på.

Nå skjer det spennende byforming rundt disse tre temaene. Det gir oss mulighet til å rette opp noe av det som gikk galt i etterkrigstiden. Storgata har fått et fint løft i midtre del med vakkert steinbelegg og innbydende ny Kirkepark. Her opplever man hvor flott gata egentlig er, husene stelles fint. Gatas fine gategulv vil etter hvert forlenges også til Sørbyen.

Strandgata har mye spennende og morsomt i sin arkitektur, mer viltert og lekent enn Storgata. Risø viser hvordan vakre rom oppstår i gamle hus, Blårock viser hvor fantastisk en ellevill ombygging kan være, Strandgata 22 viser at moderne uttrykk fint kan føye seg inn. Kontoret vårt har bistått Pellerin AS med kvartalet Storgata 25. Her er det store bygg, men de får mange smale, varierte volumer som bryter ned skala og spiller videre på gatas lekne småhus-karakter. Hele strøket mellom Storgata og Strandgata er spennende med gammelt og nytt. Dette kan bli et innbydende, sammenhengende strøk om man både fortetter og åpner opp og binder det hele sammen med for eksempel et godt steinbelegg.

Strandgata 579 sett fra det sørlige hjørnet av Nerstranda i Strandgata.

Les også kronikken: Nå har vi mulighet til å reparere de feilene vi gjorde i sørbyen

Sjøfronten i Tromsø har vært dårlig behandlet i snart 100 år. Dette må rettes opp. Tromsøs opprinnelige møte med havet var variert, livlig og spennende. Havet var en livsnerve. Torghandel, brygger, kaier, handel og boliger gav et rikt byliv i kanten til vannet. Sjøfronten ble etter hvert bygget lengre ut, men kun for industri, effektiv storbåttrafikk og varemottak. Mennesker, intimitet og opplevelsesrikt byliv ble ikke med. Byen vendte ryggen til havet, og både Tromsøs befolkning og gjester mistet fine opplevelser.

I dag skjer det noe spennende. Vervet i nord viser hvordan vi kan få sjøfronten tilbake til hygge, liv og opplevelser. Dette er god byforming.

Overgangen fra Skansen til Vervet er blitt et flott byrom. Forbindelsen fra Skansen i retning Stortorget skal også forbedres. Pellerin ønsker å gi nytt liv til bryggene og bakgårdene her slik at dette området blir livlig med passasjer, egne byrom og opplevelser rundt de viktige bryggene. Dette vil knytte den nye bydelen på Vervet sammen med det etablerte sentrum.

I sør kan det komme noe tilsvarende i tilknytning til Peder Hansens gate. Nedre del av denne gaten (som på kartet heter Strandgata) har vært dårlig behandlet lenge og fremstår i dag som en bakgate. Peder Hansens gate, og forlengelsen ut til kaia, er egentlig et vakkert gateløp, rettlinjet fra høyt oppe i byen og rett ut i sjøen. Den har et stort potensial og kan føre sørbyen og havet sammen igjen.

Basen i nye Strandgata 579 skal gjenskape kontakten mellom byen og sjøen i Sørbyen.

I de siste årene har byrommenes kontakt med vannet kun overlevd noenlunde ved Stortorget og Strandtorget. De indre gatene og typologiene fikk der kontakt med sjøfronten, både fra den stramme Storgata og den mer lekne Strandgata (inkl. Sjøgata og Havnegata). Alle typologiene møttes på disse torgene, og man får overblikk og føler at by og landskap henger i sammen.

Peder Hansens gate er en viktig tverrgate i byen som går fra toppen av øya og helt ned til sjøen.

I den øvrige bykjernen er det ikke mange steder hvor man har like fine opplevelser av å oppleve disse tre typologiene sammen. Men i forlengelsen av Peder Hansens gate er det nå en god mulighet. Her er det korte avstander mellom Storgata, Strandgata og sjøfront. Fra ærverdige Storgata til lekne Strandgata er det få meter til ishavet og landskapsrommet.

Hvis vi nå lykkes med å gjøre forlengelsen av Peder Hansens gate innbydende og attraktiv, vil tre vesentlige by-opplevelses-karakterer i Tromsø flettes sammen her. Sørbyen kan dermed også få sitt fullverdige møte med sjøen i et nytt gaterom som kan bli like viktig som Strandtorget og Stortorget.

En slik oppgradering av forlengelsen av Peder Hansens gate må gjøres med flere virkemidler som forsterker hverandre.

  • Husene må være utadvendte og ha åpenhet på gateplan med publikumsfunksjoner, slik at de innbyr til besøk. Det kan være to etasjer med frittstående søyler og inntrukket glass. Da danner gateveggene et felles rom hvor gate/plass og interiører åpner seg og flyter i hverandre.
  • Publikum må ledes frem mot sjøen. Viktige innganger må legges frem, langt ut mot sjøfronten. Når sørsjeteens nye funksjoner er på plass vil det være viktig at en god gate binder sjeteens nye funksjon tett sammen med de gamle bygatene.
  • Peder Hansens gate og Strandgata må være gatetun med begrenset og saktegående trafikk. Fotgjengere skal dominere. En så viktig gate bør ikke ha vareleveranser og parkeringsnedkjøring. I dagens utkast til regulering for Mack Øst er det slike funksjoner her. Dette vil gi uheldig biltrafikk og bør vurderes flyttet til sørsiden av kvartalet. Prosjektet i Strandgata 5-7-9 bør heller ikke ha innkjøringer fra forlengelsen av Peder Hansens gate.
  • Bygningenes fasader rundt Peder Hansens gate, og dens forlengelse mot sjøen, må ikke bli for høye, fordi det stjeler dagslys og åpenhet. Gatens fasader bør ha en halvhøy skala vi kjenner fra sentrum, som tilsvarer ca. tre høye etasjer.

    Det er viktig å ramme inn de viktigste gaterommene i Tromsø i en hyggelig, gjenkjennelig skala, og heller legge økte høyder der hvor gatene ikke er så viktige i vår felles opplevelse. I slike gater, og tilbaketrukket fra hovedgatene, kan nybygg være mye høyere, uten at de viktige gatens skala blir uheldig sammenklemt.

    Her ser vi med bekymring både på de høydene og utkragningene Mack-kvartalet legger opp til mot denne viktige gaten. Vi har forståelse for ønsket om å bygge i høyden, men vi mener en nedtrapping mot plassen som dannes i forlengelsen av Peder Hansens gate er nødvendig for å ta vare på kvalitetene i dette gateløpet ut mot sjøen. De foreslåtte utkragingene til Mack-kvartalet mot gaten er også svært uheldige, fordi de lukker byrommet. På illustrasjonen ser man hvor kompakt utkragingen mot gaten fremstår.

  • Gategulvet må ha høy kvalitet med steinsetting og mønstre som forteller at dette er for folk, ikke biler.
  • Nybygg i Strandgata 5-7-9 bør utformes med en diagonal-passasje fra hjørnet ved Nerstranda til sjøfronten, i forlengelsen av Peder Hansens gate. Dette vil bli en viktig forbindelse fra nord og ut til det som skal skje på sørsjeteen. Denne passasjen er vist på illustrasjonene.
  • Nybygget i Strandgata 5-7-9 må også åpnes mot sjøen langs hele fasaden og gi kaia et folkeliv, slik at sjøfronten blir aktiv. Beskyttet av glass det meste av året, men åpnet på de fine dagene.
  • Sist, men ikke minst bør vi etablere attraksjoner og opplevelsestema i gaten som gir dette gaterommet noe som man føler tilhører hele byen og kan brukes av alle, hele døgnet.

En attraksjon i forlengelsen av Peder Hansens gate bør relateres til havet. Her er det ikke ettermiddagssol eller naturlig å ha uteservering, men det er mange andre måter å hygge seg i et plassrom. Tre eksempler som kunne være aktuelle er fra Bjørvika i Oslo, fra Rockefeller Center i New York og mye nærmere - på universitetet i Tromsø.

Stasjonsallmenningen i Bjørvika er en ny plass med gulv av brustein, hvor vannet kommer overraskende og sporadisk opp som fontener fra bakken i brustein. Man går mellom disse. Steinsettingen gjør at dette også er et robust bruksgulv når vannet ikke er aktivt. Er det for kjølig i Tromsø eller kunne dette bli morsomt?

I Rockefeller Center er The Rink et nedsenket plassgulv som blir skøytebane om vinteren. Den er ikke stor, men er likevel et av New Yorks beste plassrom, tett mellom bygninger. En isbane for enden av Peder Hansens gate kunne være der hvor det er steinbelegg-fontener om sommeren?

En skøytebane i sørbyen kan bli et av Tromsøs fineste plassrom, akkurat som i New York.

På universitetet i Tromsø viser Gunnar Guttomsgårds Labyrint hvordan steiner dukker opp gjennom vannflaten når lavvannet senkes. Især i mørketid forteller kunstverket med lyssetting, vanndamp og naturstein hvor vi befinner oss i vår ytterkant av den beboelige verden. Dette er stor steds-kunst som tar vinterbyen på alvor.

Disse attraksjonene har med vann, årstider og natur å gjøre. Man kunne tenke seg denne tematikken i forlengelsen av Peder Hansens gate. Det ville gitt Sørbyen et nytt plassrom og felles opplevelser. Kontakten til havet kan gjenoppstå. På kaikanten kan båtlivet være til felles hygge. Flytende badstuer kan seile ut i sjøen, og brygga kan være utgangspunkt for turistopplevelser som hvalsafarier eller havfiske.

Åpne passasjer fra brygga og inn til Strandgata gir gode byrom gjennom hele året

De neste årene vil vi oppleve en spennende transformasjon av Sørbyen, fra dagens industripreg til en moderne bydel som må knytte byen og sjøen sammen igjen. Men skal vi få dette til kreves det kloke politiske valg som gjør det mulig å skape en bydel som innbyggerne og de som gjester byen vil trives med, i godt utformede gater og plassrom. En bydel hvor livet mellom husene er like viktig som livet innendørs.

Av
Tord Kvien, sivilarkitekt MNAL / Partner, NIELSTORP+ arkitekter
Roar Dons, eier og styreleder Pellerin AS
Eirik Espejord, adm.dir. Pellerin AS

Alle illustrasjoner NIELSTORP+ Arkitekter

Interessant?

Del artikkelen med dine nærmeste!

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Fueled by Benzin