Meny
Her kommer ny aktivitet med kontorer og arbeidsplasser i kvartalet mellom Hoviggården i Storgata og Metodistkirken i Grønnegata.
- Metodistkirken har dessverre utgått sin levetid, men vi er opptatt av historien og skal gjenbruke det vi kan gjenbruke, sier utviklingsdirektør Marcus Dons.
Ett år har gått siden Pellerin sendte planinitiativet til kommunen for Grønnegata.
Nye, utadrettede funksjoner
- Siden da har vi dukket ned i detaljene, og skissene danner grunnlag for det kommende reguleringsarbeidet for tomta. Vi synes det er viktig å få inn nye og utadrettete funksjoner i byen, og legge til rette for å øke antall mennesker som skal bruke kvartalet som strekker seg fra Storgata og til Grønnegata, sier Dons om de kommende 3.000 kvadratmeter kontorbygg.
Inngangspartiet til bygningen i Grønnegata Illustrasjon: Niels Torp Arkitekter
Opptatt av å styrke byens særpreg
Pellerin er opptatt av å styrke Tromsøs særpreg i denne delen av byen med en utforming av nybygget som spiller sammen med omgivelsene. Det er spesielt Grønnegata som gjennom denne utbygginga blir viet ekstra oppmerksomhet.
- Her er det knapt noe byliv, gata har kun et gjennomkjøringspreg. Vi er opptatt av kvalitetskriterier ved utforming av våre bygg som alltid handler om å skape gode byrom for folk i byen. Bygget skal spille på lag med kulturminnene som trehusene representerer, og det ikoniske Biblioteket. Målet er å tilføre kvartalet, spesielt Grønnegata, nye kvaliteter.
Bygningen sett fra Grønnegata sør. Illustrasjon Niels Torp arktitekter
I likhet med politikere og planmyndigheter framholder Pellerin viktigheten av å bruke og å øke utnyttelsen på tomter som allerede er i bruk, og det er spesielt viktig å gjøre dette på steder med gode kommunikasjonsmuligheter med offentlig transport.
- Vi er også opptatt av at bygulvet må ivaretas, samtidig vil vi bidra til mer aktivitet ved å bringe flere arbeidsplasser inn i området, sier Marcus Dons.
Metodistkirken må rives
Det gamle trebygget som har vært Metodistkirke siden 1960, må imidlertid rives. Den er en del av den gamle trehusbebyggelsen i området, men bygget har dessverre over årene forfalt. Det er en rekke alvorlige feil med bygget som har resultert i at kommunen har innvilget rivingstillatelse. Rivningsarbeidet starter nå.
- Vi er i gang med en kartleggingsprosess av hvilke historiske gjenstander som kan tas med inn i det nye prosjektet og vi skal gjenbruke det som kan gjenbrukes. Men selve bygningen er pill råtten og er erklært kondemnerbar.
Sett fra Storgata Illustrasjon Niels Torp Arkitekter
Mener bygget er for høyt
De første tilbakemeldingene fra kommunen handler om at bygget er en etasje for høy. Kommunen ønsker å fortette i sentrumsnære strøk, og det er bærekraftig utvikling å fortette der all infrastruktur allerede eksisterer.
-Vi er opptatt av å bygge gode steder for mennesker å oppholde seg på gateplan. Vi mener fokus rundt høyde må handle om at man aldri skal skyggelegge viktige byrom. Derfor har vi landet på seks etasjer, ikke sju eller åtte, da det noen dager i året kunne kastet skygger ned i Storgata. Flere bygg i Grønnegata er høyere enn dette, og nybygg i samme gate er vedtatt 8-10 etasjer høyt, legger Dons til.
Nestor Gehl sine prinsipper
Å jobbe etter nestor Jan Gehls kvalitetsprinsipper har blitt en viktig veileder i Pellerin sin byutviklingsstrategi. Det handler om byggenes innvirkning på byrommmene. Trygghet, komfort og nytelse, er Gehls inndeling i viktige kategorier for byutvikling.
- Viktige kvalitetskriterier som folks mulighet til å oppholde seg trygt på gateplan, at bygningene gir beskyttelse mot trafikk og klima, skala tilpasset området og at de tilfører byen estetisk kvaliteter er noen av kriteriene.
I samspill med omgivelsene
Det er Niels Torp arkitekter som har utformet bygget. Valg av kvalitetsmaterialer, farger og volumkomposisjon er i samspill og forsterker omgivelsen som er i området i dag.
- Prosjektet er i innfill-sone i sentrum med etablert bystruktur. Mot Storgata ivaretas dette med tilbaketrekninger og nedskalering til den eldste trehus-strukturens skala. Mot Grønnegata er det mange variasjoner i bystruktur i høyder og volumer og innfill-rollen gjøres med variasjon og i fasadekomposisjon, sier arkitekt Tord Kvien i Niels Torp Arkitekter.
