Meny
Nybyggene i Strandgata skal «snakke med sjøen». - Her var det brygger opprinnelig. Det er en del av historien vi vil ta med oss inn i framtida, sier arkitekt Tord Kvien.
Arkitektene Cesar Leal, Tord Kvien og interiørarkitekt Martha Langset befarer kaifronten mot Tromsøsundet samme administrerende direktør Eirik Espejord. Etter måneder med analyser, møter og planlegging av nye Strandgata 5,7 og 9 leverer Pellerin denne uka et planinitiativ til Tromsø kommune. Det er starten på reguleringsplanarbeidet for forretningsbygget som i dag rommer et treningssenter, frisør, optiker og et større kontorfellesskap med mange bedrifter samlet, som i framtida skal erstattes av flere nybygg for handel, næring og boliger.
Tar sjøen tilbake
I nye Strandgata skal sjøaktiviteten og utsikten mot ikoniske Ishavskatedralen og Fjellheisen igjen bli en del av områdets blikkfang.
Nye Strandgata sett fra sjøen. Å kombinere forretningsaral, kontorer og boliger skal forsterke aktiviteten og folkelivet i Sørbyen. Illustrasjon Niels Torp + Arkitekter
Fortetter og åpner
-Det skjer mye spennende byfornying i Sørbyen. Her har vi jobbet med å finne en form og et uttrykk som snakker med sjøen og byens maritime historie. Her var det opprinnelig brygger og næringsaktivitet som hadde sitt utgangspunkt i sjøen. Vi har også tegnet kvartalet Storgata 25 som er dette kvartalets nabo. Disse byggene ser vi nå i sammenheng, de både fortetter og åpner opp med mål om å skape nye samlingsplasser og byrom for byens befolkning, sier Kvien.
Her var det kaier, handel og boliger i nær tilknytning til livsnerven sjøen. Vi synes utbyggingen på Vervet er et godt eksempel på hvordan vi kan ta sjøfronten tilbake og skape liv og opplevelser. Dette er god byforming, og viktig å få til også sør i byen.
Glassoverdekte torg
Kvartalet består av tre bygningskropper formet som brygger, med passasjer for mennesker og lys. Her ser man for seg butikker og publikumsrettet aktivitet mot sjøfronten. Det lages to glassoverdekte torg, rettet mot Strandgata og mot sjøen og disse kan åpnes på varme dager. På gateplan blir det en diagonal passasje fra hjørnet mot Strandtorget ut til hjørnet mot kaia i sørøst. Mack Øst får viktige innganger mot sjøen og kvartalet indre diagonale gangvei leder dit.
-Vi svarer på det som finnes av historie på tomta. Her var det kaier, handel og boliger i nær tilknytning til livsnerven sjøen. Vi synes utbyggingen på Vervet er et godt eksempel på hvordan vi kan ta sjøfronten tilbake og skape liv og opplevelser. Dette er god byforming, og viktig å få til også sør i byen.
Kvartal med liv hele døgnet
Som byutvikler er Pellerin opptatt av å skape en by som menneskene skal bo, bruke og leve i.
-Her ønsker vi å skape en ny bydel, hvor det både skjer aktiviteter på bygolvet samtidig som det bor mennesker i de øverste etasjene. Målet er å lage et kvartal hvor det er liv hele døgnet, ikke en bydel som forlates når folk er ferdige på jobb. Prosjektet skal forsterke sentrum med å ta handelen tilbake til byen og fortette med boliger – sånn forsterker vi bylivet, sier administrerende direktør Eirik Espejord i Pellerin.
Tårn man ser igjennom
Byggehøyde skaper ofte debatt i Tromsø. Her planlegges det 15 etasjer hvor de øverste er boliger.
-Når du bygger høyt, må du også gjøre det pent. Man må skape noe som er tiltalende å se på, sier Kvien og forklarer hvorfor ikke byggene blir oppfattet så dominerende fordi de er formet som tårn man ser mellom, som er vridd i formen med gløtt og passasjer du kan se gjennom. Tårnene har varierte former, og smalere glassfelt skråstilles og speiler omgivelsene slik at bygningene brytes opp i flere fasetter. Da ser det lettere og slankere ut for øyet. The Edge bruker et lignende arkitektonisk virkemiddel for å se mer smekker ut. Hadde de vært firkantete tårn hadde det vært brutalt, forklarer Kvien.
-Vi prøver også å lage en god kontakt og gangforbindelse med nabo Mack-kvartalet som er tegnet som en tett vegg mot sør.
Godkjenning i 2026?
Nye Strandgata blir 22.000 kvadratmeter nybygg i Sørbyen, med en prislapp på 1 milliard kroner. Planinitiativet er byggets første diskusjonsgrunnlag med kommunen som godkjenningsmyndighet.
-Det skal fortsatt gå noen år før vi setter spaden i jorda. Vi har en drøm om ha fått godkjenning til å få godkjenning til å bygge i 2026 når vi har 150-årsjubileum, sier Espejord.
