Meny
Nylig ble han kåret til en av verdens mest innflytelsesrike urbanister. Den danske arkitekten Jan Gehls tanker om byutvikling har betydning i hele verden. Nå er han faglig veileder på Pellerin sine utbyggingsplaner for bryggene i indre havn.
- Tromsø skal bli bedre når utbyggingen er ferdig. Alt handler om å lage gode byer for mennesker. Vi skal hele tiden spørre oss «hva gir utbyggingen tilbake til byen», sier Gehl.
Topp ti liste
Den danske kjendisarkitekten havnet nylig på topp 10-lista til det USA-baserte nyhetsnettstedet og læringsplattformen Planetizen, med 1,5 millioner unike brukere. 87-åringen er en nestor i byplanlegging og har jobbet i flere tiår med utforming av byplaner for folkerike og kjente byer i verden som New York, Moskva og Sydney. Han er også mannen bak den store transformasjonen av København fra en by for biler og trafikk, til en by for mennesker, syklende og gående.
Og det er nettopp livet mellom husene og byer for mennesker, som har vært Gehl sitt livslange mantra. Sju bøker om temaet har det blitt, oversatt til 41 språk. Gehl jobber fortsatt som professor på arkitektskolen i Århus, og han er med i juryer for arkitektkonkurranser verden over.
LÆRE AV DE BESTE: - Vi søker alltid kunnskap og inspirasjon og vil lære av de beste, sier Roar Dons som inviterte Jan Gehl og kona Ingrid på kontoret - også for å høre om Gehl kunne tenke seg å sitte i ei referansegruppe for å evaluere utbyggingsprosjektet i området bak Pellerin-bryggene.
Bykvalitet og utbygging
- Jeg har vært pensjonist i 16 år nå, men min kone har ikke oppdaget det, ler har.
Han er fortsatt aktiv og er en skattet foredragsholder, og det var slik kontakten med Roar Dons og Pellerin oppsto for et år siden.
- Jeg ble introdusert for Gehl gjennom byplansjefen i Tromsø. Han hadde vært og holdt et innlegg for kommunens fagfolk om bykvalitet. Vi søker alltid kunnskap og inspirasjon og vil lære av de beste, sier Roar Dons som inviterte Gehl på kontoret hvor han også spurte om Gehl kunne tenke seg å sitte i ei referansegruppe for å evaluere utbyggingsprosjektet i området bak Pellerin-bryggene.
Tromsø er en usedvanlig deilig by
- Tromsø er en usedvanlig deilig by langt mot nord, med utrolig mange kvaliteter. Men byen har også mange «grimme» bygg. Det er faglig svært interessant å få være med å forme utbyggingen på ei viktig, men krevende tomt i byen, sier Gehl.
TIDLIGE SKISSER: Her er skisser fra LPO arkitekter tidlig i arbeidet med å forstå området, for deretter å se framtidige løsninger som man velger å gå videre med.
Man må overskride grenser
- Alle skjønner at om man skal bygge her, må man overskride noen grenser. Det handler om kvadrat og høyder. Høye hus er utfordrende fordi vi ser dem hele tiden – og da må de være pene! Og de må utformes slik at de ikke kaster skygger eller skaper nye vindretninger. Utfordringen blir å lage en god utbygging for menneskene som bor her og de som skal bruke byen. Hvordan skal vi gjøre byen bedre vinterstid og sommerstid? Alt handler om å se hva utbyggingen tilbyr byen, ikke hva byen byr utbygger.
BY FOR MENNESKER: Utfordringen blir å lage en god utbygging for menneskene som bor her og de som skal bruke byen. I tidlige skisser ser man for seg å bygge bryggene sammen, og skape åpne overbygde rom som utvider bygolvet i området.
Vitner om respekt for byen
Gehl omtaler seg som «skomakergutten som varsler om keiseren har klær på». Som evaluerer og peker på kvalitetskriterier og arkitektoniske løsninger som skal gi kvalitet til byen. Det gjør han sammen Oslos tidligere byplansjef Ellen de Vibe, som også er engasjert i evalueringsgruppa for Bangsundbryggene.
- Roar Dons med selskapet Pellerin opererer i sin egen fødeby, og skal også leve her når byggeriet står ferdig. Det er beundringsverdig at Pellerin selv velger å gjennomføre en arkitektkonkurranse med de dyktigste arkitektene i landet. Dette er en kostbar måte å jobbe på. Kvalitet er kostbart, og denne arbeidsprosessen vitner om en respekt for byens egenart.
KVALITET KOSTER: - Det er beundringsverdig at Pellerin selv velger å gjennomføre en arkitektkonkurranse med de dyktigste arkitektene i landet. Kvalitet er kostbart, og denne arbeidsprosessen vitner om en respekt for byens egenart, sier Gehl her sammen Roar Dons og Eirik Espejord.
Roar Dons drivkraft er å tilrettelegge for mer liv i Nordens Paris.
Vil binde sør og nord sammen
- Å samarbeide med dyktige arkitekter og nestorer som Gehl er kolossalt inspirerende. Og utfordrende! Men vi må tåle å stå i den kritiske tilnærmingen vi blir utfordret på. Å kjenne på en form for motstand, kjennetegner alle skapende prosesser, men prosjektene blir bare bedre av det. Vi inviterer til arkitektkonkurranser og de dyktigste med på laget, av hensyn til de vi bygger for og for menneskene som skal bo og leve med byggene våre. Ambisjonen og planen vår er å tenke på Tromsø helhetlig, å binde bydelene sammen for framtida. Da må starte med å gjøre byen interessant for de som bor her, sier Dons.
Hvordan påvirker byen menneskene
Å bygge byer for mennesker handler om livet på gateplan, om nabolag og hvordan byggene inviterer til aktivitet og hvordan bebyggelse og uterom spiller med omgivelsene. Det Gehl har tilført arkitekturen og planleggingen over flere generasjoner, er kunnskap om hvordan byer påvirker mennesker.
- Det startet med min kone som studerte psykologi og som utfordrende spurte «hvorfor bryr ikke arkitekter seg om mennesker». Det er vanskelig å argumentere mot at arkitektene ikke tar hensyn til menneskene i byplanleggingen, men i begynnelsen visste vi faktisk ikke hvordan vi skulle gjøre det. Vi hadde ikke kunnskap om hva som er det beste for folk i en by.
Utbygger på ta hensyn
Nå vet vi mye om hvordan bygg påvirker bevegelsesmønstrene våre, hvordan aktiviteten i byggene påvirker bruken av uteområder, hvordan menneskelige sanser påvirkes og hvordan ulike konstruksjoner påvirker vær og klima, sol og skygge, for å nevne noe.
- Og ettersom tida går, erfarer vi også hva som fungerer. Det handler også om befolknings- og samfunnsutviklingen som også definerer boformer. Men en ting står fast og må tas hensyn til; arkitekturen påvirker menneskelivet. Og det må en utbygger ta hensyn til, sier Jan Gehl.
